Den_Som_Ler_Sist,_Ler_Best

Den som ler sist, ler best Snøen daler ned og det er helt hvitt i skolegården. Det er siste skoledag og vi bare venter på at det skal ringe ut fra siste time. - Dere må følge med, sier læreren vår, det er viktig det jeg sier nå. - Hæ' Hva sa du, svarer klassens klovn som heter Erik. - Jeg sier at dere har en dag ekstra fri etter juleferien. - Åja, ok, svarer Erik og ler. Han snur seg og ser ut vinduet igjen. Han er ikke alene om å ikke følge med. Nesten alle ser ut vinduet eller tenker på å komme ut i den kalde snøen. Jeg ser meg rundt og ser at ingen enser at læreren står og snakker om dagen etter ferien. Det er bare fem minutter igjen av skolen og noen har allerede pakket bort bøkene og alt sammen. - Nå er det nok, sier læreren, dere kan gå ut. Snøen er kald og kritthvit. Nå er det bare å komme seg hjem og gjøre seg klar til julefesten hos Lise. Jeg gleder meg til den festen. Alle i hele 9ende klasse, altså min klasse, har gledet seg til dette lenge. - Katrin, kommer du snart' roper Lene til meg. - Jada, jeg kommer nå. - Fort deg! Vi har dårlig tid vet du, roper Lene. Hun begynner å gå mot skoleporten og jeg kommer løpende etter. Hjemme hos meg er lukter det biff og fløtepoteter. - Katrin' roper mor, er det deg' - Ja, det er meg, roper jeg tilbake, jeg har med meg Lene hjem. Jeg ser på Lene og ler litt. Det er litt rart at mor alltid roper til meg om det er jeg som kommer hjem. Det er jo ikke så veldig sannsynlig at det plutselig kommer en fremmed inn når det er noen hjemme. - Vil hun også ha mat' roper mor igjen. - Vil du har mat' spør jeg Lene. - Ja, takk, svarer lene og smiler. - Ja, hun vil ha, roper jeg til mor, vi går opp og ordner oss til festen. Rommet mitt er ikke så ryddig, men det får være greit nok. Jeg gidder ikke å rydde det når vi bare skal finne klær og sminke oss, kanskje ta noen bilder bare for kødd. - Se på denne da, sier Lene og vise en topp til meg, er ikke den bare helt perfekt' - Jeg har aldri sett den tror jeg, sier jeg og kikker på toppen, hvor fant du den' - Den var helt bakerst i klesskapet ditt. - Åja, sier jeg og ler litt, det kan være at den bare har ligget der og aldri blitt brukt. - Ja, kanskje det. Prislappen er fremdeles på også, sier hun, det står en dato også. Hun viser lappen til meg. Det står 26. mars 2005. - Den er jo eldgammel, sier jeg og ler. - Nei, nå tuller du, sier Lene i ironi. Vi står og ler og faller til slutt ned i sengen. - Nå må vi slutte å tulle, vi bør kanskje begynne å fikse oss til festen. Jeg ser på henne, nikker og smiler. Jeg titter i speilet og ser speilbildet av meg. Jeg har brunt hår med lyse striper og grønne øyne. Ser greit nok ut. På festen er det mange folk, også en del som ikke går i klassen. Lise har sikkert invitert folk over en nettside nå igjen. Forrige gang hun gjorde det, kom politiet og arresterte de som sloss. Denne gangen ser det ut til at hun har tenkt seg om før hun inviterte og kanskje sagt at det er bare den og den personen som kan komme å at de ikke kan invitere andre. - Hei, fint at du kom, sier Lise. Hun smiler med de kritthvite tennene og kaster på det nøttebrune håret. Lyset glinser i de blå øynene. - Hvorfor skulle jeg ikke komme' spør jeg. - Jeg vet ikke, fordi du kanskje ikke fikk lov på grunn av forrige gang, sier Lise og ser litt rart på meg, men begynner å le litt. - Jeg får lov til alt, sier jeg. - Alt' Ja vel, det er drikke på bordet, sier Lise og peker mot et bord. - Alkohol' Nå tuller du vel, sier jeg litt skeptisk. - Jeg trodde du fikk lov til alt. - Jeg får det, sier jeg, hent en cider til meg da. - Som du vil, svarer Lise og går til bordet for å hente en flaske til meg. Etter et par cider er jeg ikke så helt i 100 lengre. Det er uansett noen som er verre enn meg. - Katrin! Hei, hvordan går det' sier noen som er bak meg. - Hver er det' spør jeg - Erik, sier Erik, hører du ikke det eller er du for full' - For full, sier jeg og ler. Erik har mørkt hår og brune øyne. Han er ganske pen og egentlig ganske snill. - Kom, vi går en annen plass, sier Erik og smiler, her er det for mange folk. - Ja vel' sier jeg og ser rart på han, når begynte du å ville være med meg' - Siden for alltid, svarer Erik, jeg liker deg. Han ser ned i gulvet. Det ser ut som at han er rød i kinnene. - Kom da, maser han. Jeg reiser meg opp. Idet jeg er oppreist, drar Erik av meg buksa. Alle begynner å le og jeg blir virkelig flau. Jeg har på meg Mikke Mus truse og nå ser alle den. Jeg tar mot til meg og snur Erik rundt og kysser han. Da hører jeg mange som klapper og plystrer. Han kysser igjen og da griper jeg muligheten til å gjøre han flau. Jeg tar tak i både buksa og bokseren og drar alt sammen ned til anklene. Skal si han blir flau. Det er jo mye flauere enn å bare miste buksa. Jeg ser hånlig på han. - Den som ler sist, ler best, sier jeg og ler sammen med alle de andre. Jeg har aldri sett Erik flau, så jeg tok opp kameraet og tok et bilde av hele han. Det er ikke bare jeg som har tatt opp kameraet. Nesten alle som er der har tatt opp enten mobilen eller kameraet og tatt bilde av den ekstremt flaue hendelsen. Erik ser på meg, og av en eller annen grunn så smiler han til meg. Ikke et sånn stygt smil, men et smil med følelser i. Kan det være at han mente det han sa, om at han likte meg. Han tar opp buksa og går mot meg. Han lener seg mot meg. - Jeg mente det jeg sa, hvisker han, jeg liker deg virkelig. Jeg kan ikke unngå å smile og det er noen som ser på oss og spør hva som skjer. - Mener du virkelig det' spør jeg bare for å være sikker. - Ja, og jeg kan bevise det også, sier han. - Hæ' sier jeg og ser rart på han. Han lener seg frem og kysser meg. Jeg klarer ikke tenke annet enn at han virkelig mente det han sa. - Jeg går nå, vi snakkes på skolen etter ferien, sier han, hvis ikke før. Han går mot døren og snur seg og smiler til meg. Jeg blir helt varm i kroppen. Jeg tenker bare på Erik. Det brune håret å de brune øyene som lyste til meg når han smilte. Festen var helt utrolig. Ingen politibiler heller. Jeg fikk kysse med Erik og gjort han til latter. Han gjorde meg til latter også, men det er greit nok. Mor ble ikke sur engang da jeg kom hjem drita full. Hun sa bare at bakrusen i morgen kom til å være straff nok. Hun lo når hun sa det. Jeg gikk bare opp og la meg. Jeg fikk en pakke da jeg kom hjem. Det sto at den var til meg og var fra Erik. Jeg ble så glad at jeg hoppet. Jeg burde kanskje tenke på å sove. Dagen i morgen vet jeg aldri hvordan vil bli.